Etter å ha frontet Madrugada – ett av norgeshistoriens desidert beste rockeband, har Sivert Høyem gjennom seks fantastiske soloalbum etablert seg som en av vår tids absolutt største stemmer og viktigste artister. Med en grunnidé om å lage bra musikk i et klassisk bandformat har Sivert startet det nye bandet Paradise som nå er høyaktuell med sin slående debut-EP «Yellow». Med seg på laget har han ringrever fra det internasjonale rocksirkuset og de har allerede rukket å bemerke seg på en rekke internasjonale scener som ett av de mest spennende nye rockebandene i verden.Paradise startet 11. november 2015. Da var Høyem invitert på konsert med Marianne Faithfull. På gitar i Oslo Konserthus var Rob McVey, på trommer Rob Ellis, som også har spilt mye med PJ Harvey. Etterpå havnet Høyem og McVey på bar, og det viste det seg at begge gjerne ville starte et nytt band. Med seg fikk de Rob Ellis, og etter hvert også bassisten Simone Butler fra Primal Scream.
«Yellow» er en utrolig spennende EP, som med sine fire effektive spor gir en enorm appetittvekker på hva Paradise har å by på. Det er klassisk rock med inspirasjon fra band som Primal Scream, Suicide og Sonic Youth, og mer eller mindre referanser til Springsteen, Petty og Young. På tross av de spredte referansene ovenfor er det en klar bandsignatur over denne EP-en, og det låter da også som om kvartetten koser seg med dette overskuddsprosjektet. Uttrykket er mer økonomisk enn det tilnærmet faste, og på alle måter formidable, backingbandet Høyem bruker til sitt solomateriale. Låtene er direkte, og har en iboende spontanitet.»– Helge Skog, iTromsø
«Paradise is a darkly enigmatic proposition whose live performance strips back the social mores of the internet age, relying instead on simplicity and presence, and injecting the kind of release that can only be found in physical, explosive yet lyrical live music that has elements of alchemy in its delivery. Paradise can be accepted both to reflect the times or alternatively as an escape from them, engagement and detachment in tandem. The medium is the luxuriant sound of rock music in all its visceral joys, the message is resistance and anger, but also empathy and consolation. Decay is always under the surface of Paradise. The luxuriant canopy of a jungle is born of a rotting undergrowth.»– www.paradiseband.uk
